20 farer i trange rom og hvordan droner reduserer dem
Arbeid i trange rom er svært risikabelt. I denne artikkelen ser vi på 20 farer som oppstår i trange rom, og viser hvordan droner som Flyability ELIOS 3 bidrar til å redusere risikoen.
20 farer ved arbeid i trange rom
Ved arbeid i trange rom kommer sikkerhet og risikoreduksjon først. Disse områdene er ofte vanskelig tilgjengelige, dårlig ventilert og rommer uforutsigbare farer. En grundig risikovurdering er uunnværlig før mennesker går inn i slike omgivelser. I de følgende 20 punktene ser vi på de viktigste farene som kan oppstå ved arbeid i trange rom. Vi viser også hvordan mange av disse risikoene kan reduseres ved å bruke droneteknologi som Flyability ELIOS 3.
Christian Engelke
1. Oksygenmangel
Oksygeninnholdet i vanlig luft er omtrent 20,9 %. Synker oksygeninnholdet i trange rom, kan det føre til åndenød, svimmelhet og til slutt kvelning. Oksygenmangel kan oppstå når gasser som nitrogen eller karbondioksid fortrenger oksygenet. Også oksygenforbruk fra mennesker eller maskiner i lukkede rom uten tilstrekkelig ventilasjon kan føre til livstruende situasjoner. Det lumske er at oksygenmangel knapt merkes: de som rammes, kan miste bevisstheten uten forvarsel. Med dronen trenger ingen å gå inn i beholderen; gassfrimåling for personer faller bort.
2. Oksygenoverskudd
For høyt oksygeninnhold – over den naturlige verdien på 20,9 % – kan øke antennelsesrisikoen betydelig. En liten gnist er nok til å forårsake brann eller eksplosjon, fordi oksygen gjør materialer lettere antennelige. Et slikt overskudd kan oppstå ved lekkasjer fra oksygenflasker eller defekt sveiseutstyr. Håndtering av oksygen i trange rom krever derfor særlig forsiktighet. Ved droneinspeksjon er ingen i rommet. Dronen kan likevel selv være en tennkilde; om den kan fly, avgjør anleggseieren som en del av frigivelsen.
3. Farlige gasser
I trange rom kan det samle seg giftige gasser som er vanskelige eller umulige å oppdage med sansene. Særlig farlige gasser er:
- Hydrogensulfid (H₂S): en svært giftig gass som i lave konsentrasjoner lukter råtne egg, men som i høyere konsentrasjoner kan være luktfri og dødelig. Den oppstår ofte når organisk materiale brytes ned.
- Karbonmonoksid (CO): en farge- og luktfri gass som dannes ved ufullstendig forbrenning. Karbonmonoksid hindrer oksygentransporten i blodet og kan, avhengig av konsentrasjonen, på kort tid føre til bevisstløshet og død.
- Metan (CH₄): en eksplosiv gass som ofte frigjøres i renseanlegg eller når organisk materiale brytes ned. Den er riktignok ikke giftig, men svært brannfarlig.
- Karbondioksid (CO₂): kan i store mengder fortrenge oksygenet og føre til kvelning.
Med dronen puster ingen inn disse gassene: personellet blir utenfor, og gassfrimåling for personer faller bort.
4. Eksplosjonsfare
Eksplosive gasser og blandingene deres med luft er farlige når konsentrasjonen ligger innenfor et bestemt område, kalt eksplosjonsområdet eller tenningsområdet. Området avgrenses av nedre eksplosjonsgrense (NEG) og øvre eksplosjonsgrense (ØEG). Viktige eksplosive gasser i trange rom er listet opp nedenfor. Eksplosjonsgrensene finner du i sikkerhetsdatabladet eller i stoffdatabasen GESTIS; vi oppgir bevisst ingen enkeltverdier her.
- Metan (CH₄): oppstår når organisk materiale brytes ned, for eksempel i renseanlegg eller gruver.
- Hydrogen (H₂): i industrielle prosesser og raffinerier; svært bredt tenningsområde.
- Propan (C₃H₈): brenngass; tyngre enn luft, samler seg i lavtliggende områder.
- Butan (C₄H₁₀): i gassflasker; tyngre enn luft, samler seg ved gulvet.
- Karbonmonoksid (CO): dannes ved ufullstendig forbrenning; luktfri og giftig.
- Etan (C₂H₆): råstoff i kjemisk industri.
- Acetylen (C₂H₂): sveisegass; svært bredt tenningsområde og ustabil.
- Ammoniakk (NH₃): i kjemisk industri og gjødselproduksjon; dessuten giftig og irriterende.
Forutsetninger for en eksplosjon:
- Tennkilde: en eksplosjon kan bare skje når det finnes en tennkilde. Det kan være en gnist, en åpen flamme, en varm gjenstand eller til og med en statisk utladning.
- Eksplosiv konsentrasjon: gassen må foreligge i en konsentrasjon mellom NEG og ØEG. Ved for lav konsentrasjon (under NEG) er blandingen for mager, og ved for høy konsentrasjon (over ØEG) er den for fet til å eksplodere.
- Varme: jo varmere omgivelsene er, desto mer sannsynlig er det at en gass antennes. Enkelte gasser kan ved sterk varme antennes av seg selv uten tennkilde, en prosess som kalles selvantennelse.
- Trykk: høyere trykk utvider som regel eksplosjonsområdet og forsterker virkningen av en eksplosjon. I trange rom kan gasser dessuten lettere samle seg i farlige konsentrasjoner.
- Ventilasjon: i dårlig ventilerte trange rom kan gasser samle seg ubemerket, fordi de ikke fortynnes eller ledes bort. Mangel på tilstrekkelig luftutskifting øker risikoen for en eksplosiv atmosfære.
Eksempler på eksplosjonsfarlige situasjoner:
- Tankrengjøring: gasser som metan eller hydrokarboner kan samle seg i tanker eller siloer som er tatt ut av drift. Ved arbeid i disse områdene kan gnister fra verktøy eller maskiner utløse en eksplosjon.
- Renseanlegg: metan og hydrogensulfid dannes ofte når organisk materiale brytes ned. I dårlig ventilerte områder som slamkummer er det eksplosjonsfare.
- Lagring av kjemikalier: ammoniakk eller butan i lagertanker som ikke ventileres ordentlig, kan samle seg og bli eksplosjonsfarlige, særlig når det ikke foregår kontinuerlig overvåking.
Med dronen er ingen i rommet under inspeksjonen. Dronene våre er ikke Ex-beskyttet; i Ex-områder avgjør anleggseieren om dronen kan fly.
5. Kvelningsfare fra bulkgods
Bulkgods som korn, sand eller kjemikalier kan skli ut eller rase etter ved arbeid i siloer og begrave personer. Så snart en person er begravd under materialet, er det akutt kvelningsfare, fordi vekten gjør enhver bevegelse eller selvredning umulig. Med dronen trenger ingen å gå inn i siloen; for personellet faller faren for å bli begravd bort.
6. Mekaniske farer
I trange rom finnes det ofte bevegelige maskiner eller utstyr som kan gi alvorlige skader hvis de startes feil eller uventet. For eksempel kan roterende miksere, transportbånd eller ventilasjonssystemer være en fare hvis de aktiveres ved et uhell mens det er folk i nærheten. Ved droneinspeksjon er ingen i rommet hvis et anlegg starter uventet. Det blir likevel frakoblet og sikret, slik at dronen ikke skades.
7. Fallfare
Mange trange rom, som siloer eller sjakter, krever arbeid i stor høyde eller dybde. Utilstrekkelig fallsikring – for eksempel manglende stiger, fallsikringsutstyr eller sikringsvakter – kan føre til alvorlige ulykker. Selv en liten uoppmerksomhet kan få dødelig utgang hvis det ikke er installert noe sikringssystem. Med dronen trenger ingen å gå opp i høyden eller ned i dybden; stillas og fallsikring for inspeksjonen faller bort.
8. Elektriske farer
Trange rom er ofte fuktige eller ledende, noe som øker faren for elektrisk støt betydelig. Kabler med dårlig isolasjon eller elektrisk utstyr som brukes feil, kan forårsake dødelige strømulykker. Særlig farlig blir det når jordfeilbrytere mangler eller er defekte og ikke løser ut ved feil. Dronen styres fra utsiden; i det fuktige rommet arbeider ingen med elektrisk utstyr.
9. Manglende redningsmuligheter
I nødsituasjoner kan redningsmannskaper ha problemer med å komme inn i trange rom eller få en skadet person ut. Trange passasjer, blokkerte adkomster eller vanskelig tilgjengelige steder forsinker redningen betydelig, noe som kan være livsfarlig i kritiske situasjoner. Der ingen går inn, trenger heller ingen å reddes: ved droneinspeksjon blir personellet utenfor.
10. Kjemiske reaksjoner
Ulike kjemikalier som bearbeides eller lagres i trange rom, kan utløse farlige reaksjoner ved kontakt med hverandre. Syrer og baser kan for eksempel gi kraftige eksoterme reaksjoner som frigjør giftige damper eller fører til brann. Særlig farlig er det når slike reaksjoner skjer i dårlig ventilerte rom. Ved droneinspeksjon er personellet utenfor hvis det dannes damper.
11. Farer fra varme og kulde
I trange rom kan det være ekstremt varmt eller kaldt. Varme overflater eller kjemiske reaksjoner kan gi brannskader, mens kalde medier kan gi frostskader. Faren ligger også i at varmen eller kulden samler seg i det trange rommet og ikke ledes bort på grunn av manglende ventilasjon. Med dronen er ingen utsatt for varme eller kulde i rommet; beholdere og kjeler er da ute av drift og frigitt.
12. Biologiske farer
Biologiske farer oppstår ofte i fuktige eller dårlig ventilerte trange rom. Bakterier som legionella kan formere seg i vann eller fuktige omgivelser og gi alvorlige infeksjoner når de pustes inn. Muggsopp og andre mikroorganismer er også en fare og kan gi luftveissykdommer. Med dronen puster ingen inn bakterier eller muggsporer i rommet.
13. Trange adkomståpninger
Mange beholdere, tanker og sjakter er bare tilgjengelige gjennom små mannhull eller inngangsluker. Det gjør det tungvint og tidkrevende å gå inn og ut med åndedrettsvern, sikringssele og verktøy. Trange åpninger hindrer dessuten ventilasjonen og gjør det betydelig vanskeligere å redde en skadet eller bevisstløs person, som ofte bare kan hentes ut med redningsutstyr og flere hjelpere. Adkomst, rømningsvei og redningsutstyr må derfor planlegges før arbeidet starter. En drone passer derimot gjennom mannhullet uten at noen må gå inn.
14. Utilstrekkelig belysning
I mange trange rom er det for lite lys, noe som gjør arbeidet farlig. Farekilder blir ikke oppdaget, og feiltrinn eller sammenstøt kan føre til alvorlige skader. Dårlig sikt kan også føre til at viktige arbeidstrinn blir oversett. Dronen har med seg egen belysning, og personellet blir utenfor.
15. Psykisk belastning
Trangheten og isolasjonen i trange rom kan gi betydelig stress. Klaustrofobi, angst eller panikkanfall er vanlige reaksjoner på arbeid i trange, lukkede rom. Den mentale belastningen kan føre til feil og uforsiktig atferd, som igjen øker ulykkesrisikoen. Med dronen trenger ingen å gå inn i det trange rommet; piloten styrer fra utsiden.
16. Fallende gjenstander
I trange rom er det fare for at verktøy eller komponenter faller ned ovenfra. Særlig farlig blir det når det arbeides på flere nivåer eller materialer ikke er forsvarlig sikret. Selv mindre gjenstander kan gi alvorlige skader når de faller fra stor høyde. Ved droneinspeksjon står ingen under et arbeidssted i rommet.
17. Støy og vibrasjoner
Trange rom forsterker lyd og vibrasjoner, noe som kan gi hørselsskader og utmattelse. Støynivåer som varer over lengre tid, svekker konsentrasjonen og velværet og øker sannsynligheten for feil. Med dronen er ingen utsatt for støyen i rommet.
18. Støvutvikling
Støv som samler seg i trange rom, kan ikke bare gi pusteproblemer, men også danne eksplosive luftblandinger. Særlig farlig er brennbart støv, som kan utløse kraftige eksplosjoner når det samler seg og antennes. Med dronen puster ingen inn støvet. Tett støv begrenser likevel kameraets sikt, og ved brennbart støv avgjør anleggseieren om dronen kan fly.
19. Fare for å skli og snuble
Glatte overflater, stående vann eller verktøy som ligger og slenger, øker risikoen for å skli eller snuble i trange rom. På grunn av de trange omgivelsene kan et fall få alvorligere følger, fordi personen ikke kan ta seg for eller vike unna. Med dronen trenger ingen å gå inn i rommet.
20. Utilstrekkelig overvåking av atmosfæren
I trange rom er det helt nødvendig å overvåke konsentrasjonen av oksygen og potensielt farlige gasser kontinuerlig. Uten egnede måleinstrumenter kan atmosfæren endre seg plutselig og gi akutt helsefare før noen i det hele tatt merker det. Mangelfull overvåking fører ofte til uforutsette ulykker. Med dronen trenger ingen å gå inn i rommet, og gassfrimåling for personer faller bort. I Ex-områder avgjør anleggseieren om dronen kan fly.
Hver personinngang som faller bort, er én risiko mindre
Arbeid i trange rom innebærer betydelige risikoer som uten riktige forholdsregler kan bli livstruende på kort tid. Ved slike oppdrag må de ansatte ofte gjøre omfattende og kostbare forberedelser, blant annet bruke omfattende personlig verneutstyr (PVU) som åndedrettsvern, verneklær og fallsikringsseler. I tillegg krever arbeid i trange rom grundig planlegging og omfattende sikkerhetstiltak som tar både tid og ressurser.
Flyability ELIOS 3 gjør det mulig å unngå mange av disse risikoene: den flyr inn i beholderen mens teamet blir værende utenfor. Personinngang faller bort, det samme gjør stillas, tautilgangsteknikere og kran. Beholderen er da ute av drift, tømt og frigitt; driftsstansen blir likevel betydelig kortere, fordi inspeksjonen tar timer i stedet for dager. Les mer om hvordan vi inspiserer tanker og siloer med drone.